tirsdag 15. mai 2018

Nå er det amaryllis-fest!

Amaryllis viste seg å være en fin plante å følge sånn dag for dag - for ikke å si «blomstring - minutt for minutt». Jeg ventet i spenning og knipset et bilde av åpenbaringen hver dag fram til blomstring.


Skikkelig flotte tegninger i knoppen, jeg var jo litt spent på hvor sterk farge de rløde stripene skulle få når løken egentlig har gått for lut og kaldt vann i mange år...


Elegant som bare det! De to blomstene åpnet seg nesten samtidig, selv om den ene knoppen var større sånn i starten...


Jeg var litt utålmodig, det blir aldri noe godt bilde når jeg prøver å snikfotografere inni en blomst som ikke har åpnet seg... hm...

Men så...


Mye finere og større blomster enn jeg hadde håpet på! :)  En fin ting med denne sorten er dessuten at stengelen ikke er så høy, og selv om potten er liten er det ingen risiko for velting.


Og etterpå ... jo, jeg tok litt av, leste om pollinering av Amaryllis på nettet, og prøvde meg litt fram. Griffen har forandret seg litt hver dag, og nå svinger den seg sakte oppover i en krøll, betyr det at jobben er gjort? Det er visst artig å krysspolinere Amaryllis for å få nye sorter. Jeg fikk bare ta del i litt av den gleden, siden jeg bare har denne ene planten. Men hvis det blir frø vil det visst kunne være litt forskjell på blomstene likevel. Men én ting om gangen, først må det bli frø...

Med rødt, hvitt og - grønt ønskes en god 17. mai!

tirsdag 8. mai 2018

Balkongsesongåpning og innendørs sensasjon

Det har vært god temperatur og mye sol, og selv om det bare er morgensolen som treffer Skyggebalkongen, kjennes det som om det allerede er mange måneder siden vinteren slapp taket. For nå er det sesong både ute og inne!

Ikke noe grønt på balkongen helt ennå, men uten risiko for nattefrost er det jo bare å kjøre på.


Som vanlig er første trinn å feie og vaske. Det samler seg mye møkk på en bybalkong i løpet av vinteren. I tillegg har jeg så smått begynt å male bord og stol, som jeg var dum nok å la stå ute i vinter. Mulig det ville trengt et strøk uansett, og nå blir det i alle fall sånn. Det hindrer meg ikke i å plante noen av krukkene som skal stå på voksduken i år. Jeg har mer enn nok frøplanter å ta av, så jeg trenger en litt mer konkret plan før jeg går i gang. Men kjenner jeg meg rett starter jeg nok å plante uten å sjekke planen, og plutselig er det bitt en helt annen løsning enn jeg hadde tenkt :)

Men det finnes gleder innendørs også, selv om jeg ikke har så mange stueplanter.


Denne amaryllisen har satt knopp, og det er egentlig litt sensasjon fordi jeg har tatt vare på løken i et par tiår, uten å få den til å blomstre! Så 2018 blir et merkeår. Planten stammer fra barndomshjemmet, den er nesten hvit med tynne røde linjer, hvis alt går etter planen. Løken har aldri blitt spesielt stor, og den er det ikke nå heller, så jeg har nok dyrket den helt feil. Nå lurer jeg jo litt på om den bruker de aller siste kreftene sine på å blomstre (og i teorien sette frø), før løken takker for seg? Time will tell...

Nyt det flotte vårværet der du er!

tirsdag 1. mai 2018

Endelig kom mai, du skjønne milde

Vi er sikkert enige om at vinteren var ekstra lang i år. Men da det plutselig ble tendenser til vår, var det faktisk allerede generøst mange lystimer og nokså stabil utetemperatur. Jeg venter riktignok med å flytte ut på Skyggebalkongen til rundt 17. mai, men de siste ukene har i alle fall vært preget av optimisme. Jeg fikk til og med kjøpt inn 40 L jord som nå troner på kjøkkengulvet. Det blir fort dyrt med de småposene fra matbutikken, pluss at kvaliteten jo er litt hipp som happ. Nå er det kanskje ikke så nøye med næringsrik jord til prikleplantene, det er jo ikke så lenge til de plantes ut i krukker og kar. Da blander jeg inn litt mer næring.


Enn så lenge er det vårstemning innendørs. Som vanlig står såpotter og prikleplanter om hverandre på undervanningsbrett under overskapene på kjøkken. Lysstoffrør er den beste lyskilden jeg kan tilby de små håpefulle, og stort sett fungerer dette ganske greit. Brettet står oppå melbokser eller norgesglass - i starten så høyt som mulig, og så senkes brettet etter hvert som plantene får litt høyde.


Også i år voker enkelte sorter raskere enn andre. Duftklinten (Amberboa) skal visstnok bli 70 cm høy, og er vel ingen typisk balkongplante, men kanskje kan den bli det? Når jeg har mange planter av samme sort, pleier jeg å flytte noen til vinduskarmene, mens noen får bli igjen under lysstoffrør. Kanskje blir det for lite lys i vinduskarmene, men de skal jo uansett venne seg til et liv i skyggen, og da er det vel ikke så dumt at noen får herde seg litt.


Petunia og Prydtobakk (Nicotiana) er ikke så nøye på lys, prikleplantene på bildet over skal nok ha det greit til de kommer ut.

Blodbegerstiklingene (Rhodochiton), som ble med fra feriehagen, har rotet seg og er i fin vekst. Om 2-3 uker bør de være store nok til å bli plantet ut. Blodbeger er ingen pingle, og tåler lave nattetemperaturer helt greit. I feriehagen opplevde jeg faktisk at en Blodbeger overvintret i et bed.

I kveld skal jeg prikle Zinnia og Atlasblomst (Sommerazalea, Godetia), og en sort til. Det blir nok trangt om plassen, men jeg får finne en løsning som alle involverte kan leve med...

Ønsker deg en flott mai!

tirsdag 24. april 2018

Det skal prikles på kjøkkenet

I år ser det ut til å bli et kappløp med tiden. Mai er snart her, og mange av frøplantene som er i omsorgsfull losji over kjøkkenbenken, er altfor små til å plantes ut. De bør vokse kjapt hvis de skal bli med på vårens vakreste skyggebalkongaktivitet.


I år sådde jeg nesten bare sommerblomster. Det er vel ennå ikke for sent å så de enkleste sortene, men noen uker ekstra betyr tidligere blomstring. Ulempen kan bli logistikken, for når alt skal prikles og det ennå er for kalde netter, kan det bli utfordringer på kjøkkenet mitt. De håpefulle på bildet er Duftklinte (Amberboa moschata). Har aldri dyrket disse før, og oppdaget for sent at de blir altfor høye for småkrukkene på balkongen, men det er jo gøy å gjøre noe mindre lurt innimellom. Disse har vokst kjapt og ble priklet for et par uker siden, og rekker i alle fall utplantingen.

Men de er unntaket. På undervanningsbrettet står det mange potter med små, strantne spirer, typisk en stengel som strekker seg 6-7 cm rett opp til et triumferende sett små frøblader. Spinkle planter, som ikke helt ser ut til å ha det lille ekstra i seg. Men mye kan jo ennå skje før utplantingen rundt 17. mai. Noen plantesorter har det med å sture litt helt til vekstgenet blir helt propell.

For å få litt fortgang i veksten må nok flere prikles, og det haster egentlig litt. Regner med at ny og litt mer næringsrik jord vil gi et ekstra dytt. Ikke minst er det lettere å prikle før røttene utvikler seg for mye. Det er et morsomt såår fordi alle kjøpte frø har spirt godt. Palmefrøene fra Spania har derimot ikke vist livstegn, men det regnet jeg heller ikke med. Jeg orker en sesong uten palmer her på skyggebalkongen.

Hvordan er det hos deg, er det mye prikling om dagen?

torsdag 19. april 2018

Tips: Foredrag om lette og vanskelige alpine planter

Har du lyst til å bli inspirert? Tirsdag 24. april kl 19:00 kommer Arve Elvebakk fra Tromsø arktisk-alpine botaniske hage på besøk til Blomstervenners Klubb i Oslo. Han vil snakke om alpine planter med utgangspunkt i erfaringer de har gjort seg i Tromsø, men mange av plantene kjenner vi også igjen fra hagene våre. Hagen er verdens nordligste og er blitt kåret til en av verdens vakreste - her blir det garantert snadder for både øyne og ører :)


Arve Elvebakk er en populær foredragsholder som er etterspurt også utenfor landets grenser.

Mer info om foredraget finner du her.